Donert morsmelk og melkebank

melkedonor

Norske mødre donerer mye morsmelk. Det er 12 melkebanker i Norge, og det kommer inn rundt 6000 liter morsmelk i året. Her forklarer ammehjelper Ingebjørg om hva som skjer med morsmelken fra den går fra giver til den når mottakeren.

I forrige innlegg skrev jeg om melkeproduksjon når babyen er født prematurt. Mange premature får også morsmelk fra melkebanken for å supplere.

I Norge har vi 12 melkebanker. Det er mye. I hele USA har de bare 16. Tenk så flinke vi er! Den første melkebanken ble åpnet i Wien på begynnelsen av 1900-tallet. Den første her til lands åpnet på Ullevål i 1941.

Morsmelkdonasjon før og nå
Til alle tider har man brukt melk fra andre mødre når man selv ikke hadde nok melk, eller ikke ønsket å amme. Da våre besteforeldre ble født, var det ikke så uvanlig med ammer. Min bestemor ble født seks uker for tidlig for 92 år siden. Da var det en nabokone som ammet henne og tvillingsøsteren like etter fødselen.

I dag er det ikke så vanlig å amme andres barn, men en del nyfødte får melk fra andre kvinner dersom de trenger det etter fødselen, fram til mors melkeproduksjon er stor nok. Det er bare premature og syke nyfødte som får ekstra mat på sykehuset. Friske nyfødt skal normalt ikke ha mer mat enn det mor har i brystene sine.

 

Hvorfor morsmelk og ikke morsmelkerstatning?
Morsmelk er spesialtilpasset menneskebarn. Den dekker babyens behov for næring, og inneholder viktige antistoffer som beskytter det mot infeksjoner. Hos syke og/eller premature babyer er dette naturligvis ekstra viktig. Morsmelken inneholder en rekke stoffer som beskytter og smører babyens tarm. Den vil også gi tarmbakteriene optimale vekstvilkår i babyens mage. Vi kan derfor si at morsmelk er ekte supermat!

Morsmelkerstatning er kumelk som er bearbeidet slik at den ligner mest mulig på morsmelk. Men det er likevel melk med kumelksproteiner i stedet for «menneskemelkproteiner». Morsmelkerstatning inneholder heller ingen antistoffer.

Strenge krav til donert morsmelk
Det er selvsagt strenge krav til mødre som skal gi melk til melkebankene. De testes for alle sykdommer som vil kunne være negative for babyer. Og de må ta nye blodprøver med jevne mellomrom gjennom hele perioden de donerer melk. De samme reglene gjelder for donering av morsmelk som når man gir blod.

I tillegg til testene, for mødrene opplæring i hygiene for å unngå at det blir unødige bakterier i melken.

Overskuddet doneres til melkebanken
Det er mødre som har for mye melk til barnet sitt som leverer melk til melkebankene. De pumper seg regelmessig, og fryser ned melken hjemme. De leverer den enten inn til sykehuset, eller så kommer personale fra melkebanken og henter den. Jeg kjenner best til melkebanken i Stavanger, og her hentes melken hjemme hos mødrene. Hvor ofte avhenger av hvor mye melk hun har, og hvor stor fryser hun har.

 

All melk testes på sykehuset
Når melken kommer inn til melkebanken, helles noe av melken fra hvert eneste beger oppi små prøveglass som så tas med til mikrobiologisk avdeling hvor de sjekkes for bakterier. Etter noen dager får man vite hvor mye, og hvilke bakterier som finnes i melken. Hvis det er bakterier i den, brukes den ikke, men returneres til melkegiveren.

I noen andre land varmebehandles morsmelken for å drepe eventuelle bakterier, men da dreper man samtidig mange av de viktige immunstoffene som er i melken. Så i Norge tester vi heller for bakterier, og bruker kun den melken som er «trygg».

Er melken fri for bakterier, blir den klarert til bruk til nyfødte som har behov for ekstra morsmelk. Men før den kan gis til babyene, må foreldrene svare på om hvorvidt de ønsker at deres barn skal få melk fra melkebanken, eller morsmelkerstatning. Foreldrenes valg føres inn i barnets journal.

Små, men viktige dråper
Det varierer veldig hvor mye melk babyen trenger. De minste premature skal kanskje bare ha 1 milliliter til hvert måltid, og det klarer ofte mor å klemme ut selv dersom hun håndmelker seg. Større barn kan ha behov for mer enn det mor har mulighet til å få ut de første dagene etter fødselen, og for dem er melkebanken gull verdt.

Babyen kan få verdifull, og i mange tilfeller faktisk livreddende, morsmelk fra melkebanken fram til mor kommer i gang med sin melkeproduksjon. Babyen får melken enten fra en liten kopp, eller gjennom en tynn sonde som går inn i nesen og ned i magen. Ved sondemating gis morsmelken med sprøyte inn i sonden, og går direkte ned i magesekken.

Så til slutt: Takk til alle melkegivere! Dere er med på å redde liv!

PS. Ingebjørg vil fortelle hvordan du kan bli melkedonor i et senere blogginnlegg. Ønsker du å vite mer, kan du forhøre deg på helsestasjonen eller sykehuset du tilhører.

Related posts

Ammehjelpens begeistringspris 2018

Ammehjelpens begeistringspris for 2018 gikk til barselavdelingen ved UNN Tromsø. Prisen ble delt ut under Ammehjelpens fagseminar fredag 13. april. Jordmødrene Kathrine Hågensen og Kristina Halvorsen mottok prisen på vegne av UNN. Begeistringsprisen deles ut til en barselavdeling, helsestasjon eller andre som arbeider med ammende mødre. Den skal være...

Les mer

Legg inn en kommentar