Oppbevaring av morsmelk

Ammehjelpen får mange spørsmål om utseende på morsmelk. Mødre som har barn som legger lite på seg er ofte bekymret over om de kan ha for tynn melk , andre kan ha trillrunde unger og melk som ser ut som fløte. Er det en sammenheng mellom utseende på melken og barnets vekst? Kan man ha for tynn melk slik at barnet ikke får i seg nok næring?

Morsmelk varierer i farge og konsistens, fra tynn vandig melk som kan være blåhvit eller grønnlig på farge til gul og kremet melk. Det er ikke sånn at noen mødre produserer skummetmelk mens andre produserer fløte, alles melk varierer veldig i forhold til når på døgnet det er, hvor fulle brystene er og hvor lenge  det er siden fødselen. I tillegg så forandrer melken faktisk sammensetning og farge gjennom hvert eneste måltid!

For spesielt interesserte så er dette spennende lesning om hvordan melken forandrer seg gjennom et måltid.

Farge på melken
Morsmelk kan være blakket/blåhvit, hvit, grønnlig, orange-aktig eller gul. De første dagene etter fødselen er melken helt gul på farge og veldig tykk, dette kalles råmelk. Den er svært næringsrik så barnet får nok melk selv om det ikke finnes så mye av den.

Etter noen dager så kommer det vi kaller for ”moden melk”, på folkemunne sier vi at det er da mor får melk, og det skjer vanligvis 3. til 4. dag etter fødselen. Den modne melken er hvitere enn råmelken men det er som sagt store variasjoner både gjennom måltidet og gjennom døgnet.

Farges av mors kosthold
Melken vil og kunne ta farge av det mor spiser. Vanligvis ser vi jo ikke disse endringene siden melken overføres usynlig fra bryst til barn. Jeg hadde lest om dette men aldri opplevd det selv gjennom mine tre første ammeperioder, med barn nummer fire så fullpumpet jeg og da ble jeg ganske forundret første gang jeg så at melken i flaskene hadde skikkelig grønnskjær. Årsaken åpenbarte seg ganske fort da jeg luktet på melken: Den luktet hvitløk!

Melken kan også bli rosa. Da er det som regel en liten blodåre det har gått hull på hvis man har såre brystknopper. Det er ufarlig for barnet å drikke melken selv om den da inneholder litt blod. Morsmelk inneholder faktisk mye av det samme som blodet vårt, bortsett fra den røde fargen.

Tynnest melk i fulle bryster 
Når brystene er fulle er fettinnholdet i melken lavere og så stiger det ettersom brystene tømmes, dette er fordi fettmolekylene i melken legger seg øverst i brystet så den melken som ligger nærmest brystknoppen vil være langt fra fettet, jo tommere brystene blir jo mer fett kommer ned og ut til barnet.

Det betyr at den første melken barnet drikker vil inneholde minst fett og den siste dråpen med melk som barnet får fra brystet vil være den med høyest fettinnhold i hele måltidet. Fargen og tykkelsen på melken vil forandres fra den tynne melken med minst fett i begynnelsen av måltidet til den tykkeste og hviteste/guleste melken som kommer til slutt.

Vent med å bytte bryst
Når vi vet dette om hvordan fettet oppfører seg i brystet, er det lett å forstå hvorfor man ikke skal skifte bryst for tidlig i et måltid. Da vil jo ikke barnet få i seg den feteste melken, bare den med minst fettinnhold på begge sider. Og man kan også forstå hvorfor man skal la barnet avslutte måltidet selv og ikke ta ham av brystet før han slipper taket. Selv om barnet ikke drikker store mengder på slutten av ammingen, er det den aller mest kaloririke melken som barnet får da.

Hvis barnet er av typen som aldri slipper taket så kan du løsne munnen forsiktig fra brystet når han helt har sluttet å die. Når de ligger og slumrer og dier litt innimellom så overfører de fremdeles melk. De aller, aller fleste slipper taket i brystet når de har fått i seg passe mengde melk.

Lite melk = fetere melk
En fin ting å vite dersom man opplever å ha lite melk er at da har man mer fettrik melk enn om man har mye melk. Det er ”vannet” i melken det blir mindre av når man har lite melk så barnet vil få mye av det sunne melkefettet og immunstoffene som er i morsmelken om man ikke har nok melk til å fullamme.

 

Kan man påvirke fettinnholdet i morsmelken?
Forskning viser at morsmelk inneholder en viss mengde fett og at det endring av kosthold ikke øker fettinnholdet, MEN man kan påvirke sammensetningen av de forskjellige typene fett ved å øke sitt inntak av sunne fettsyrer, for eksempel omega-3, som de fleste av oss kan ha godt av tilskudd av. Et sunt kosthold er bra for alle men, men det er viktig å være klar over at det ikke er sånn at mødre som ikke spiser sunt lager usunn morsmelk. Morsmelk er sunt for barnet uansett mors kosthold.

Hva er årsaken til at noen barn ikke legger nok på seg av morsmelk?
All melk er mer enn god nok! Jeg har enda aldri truffet på en mamma som har hatt for lite fett/næring i melken sin, men jeg har truffet mange som tror at de har for lite næring.

I de tilfellene hvor man opplever at barnet legger lite på seg så ligger årsaken andre steder enn i sammensetningen av morsmelken, og man bør få en grundig vurdering av ammingen av ammeveileder på sykehuset eller helsestasjonen. Dersom dere ikke finner ut av det så kan alle som er helsepersonell og jobber med ammende mødre ringe nasjonal kompetansetjeneste for amming på Rikshospitalet for å få hjelp til å hjelpe dere så det kan du be helsesøster, ammepoliklinikk eller fastlege om å gjøre.

Morsmelk ser ikke ut som kumelk
Når babyen dier så ser man ikke hvor mye den spiser eller hvordan melken ser ut. Dersom du pumper deg en gang og ser at melken ser tynn ut så er det ingen grunn til bekymring. Det kan ha mange årsaker, den første og viktigste er at man ikke vet hvordan morsmelk skal se ut og sammenligner den med kumelk. Det kan og være at man har pumpet seg på et tidspunkt når man har mye melk i brystene, da vil melken som kommer ut være med lavest fettinnhold.

Mange ser og at hvis de lekker melk så er den blåhvit og tynn, det er igjen fordi det er når det er mest melk i brystene vi lekker, og da er det den tynneste melken som lekker ut. Hvis man klemmer ut melk etter at barnet har spist så vil man se at den melken er gulere enn den man kan klemme ut før barnet begynner å spise.

Related posts

høring stortinget

Ammehjelpen på stortinget!

Ammehjelpen er som dere kanskje vet en frivillig, partipolitisk uavhengig, humanitær organisasjon som ble stiftet i 1968. Vi fyller altså 50 år i år 2018. Hipp hurra!!! Ammehjelpen består per i dag av rundt 160 aktive ammehjelpere som veileder andre mødre på fritiden sin. I 2017 besvarte vi nesten...

Les mer

Herde brystvortene – ja eller nei?

På 70-tallet ble amerikanske sykepleiere instruert til å lære bort herding av brysvorter til gravide. Dette var stort sett den eneste forberedelsen til amming som ble gitt til blivende mødre. At amming i seg selv var en av de viktigste grunnpilarene for god folkehelse og hvorfor, var lite kjent,...

Les mer

Legg inn en kommentar