Hva bør du tenke på når du skal pumpe?

brystpumpe

PumpingDet kan være mange ulike grunner til at du trenger å pumpe brystene dine i løpet av ammeperioden. Ammehjelper Tonje veileder deg slik at du bruker pumpen riktig – og kan få best mulig resultat.

Noen vil for eksempel kunne pumpe for å ha litt ekstra melk i bakhånd, noen pumper for å hjelpe ut en brystbetennelse og andre bruker pumpen i hele ammeforløpet og fullernærer barnet sitt på den måten. 

 Sistnevnte står det forresten stor respekt av! De som av én eller annen grunn ikke kan gi barnet sitt melken direkte fra bryst, men som likevel velger å fullamme eller delamme på denne måten. Ja, jeg kaller det amme, for selv om barnet ditt ikke dier av selve brystet, så får barnet ditt din morsmelk – og det kvalifiseres til amming!

Det er en utrolig tøff jobb, og det finnes ikke stor nok medalje til de som gjør dette. Det er absolutt ikke for alle, og det er det heller ikke forventet at en barselmamma skal få til!

Jeg skal ikke gå nærmere inn på årsaker til hvorfor du skal pumpe her, annet enn at dersom amming er vanskelig og synes umulig, så bør du få hjelp til å finne årsaken til det først, og videre veiledning. 

Hvis du ikke får ammet det første døgnet etter fødsel, bør du begynne å stimulere brystene så snart som mulig, helst innen 6 timer etter fødsel for å utnytte hormonene best. For de fleste er det da nok med å håndmelke ofte. Er du veldig sliten etter fødsel eller keisersnitt kan det være nok at du stimulerer ved å stryke og «rulle» brystknoppene de første timene. Skal du ta vare på de første dråpene til barnet ditt er håndmelking det beste, for ellers kan de edle dråpene bli borte i pumpesystemet.

Det er noen viktige ting man skal vite om bruken av pumpe, og om resultatet av å pumpe – ikke minst!

1. Riktig størrelse
For at man skal få pumpet ut melk er det nødvendig å ha en pumpe med riktig størrelse på trakten, eller pumpeskjoldet om du vil.

Skjoldets størrelse har ingen ting med brystets størrelse å gjøre, men med brystknoppen! Viktig!

Jeg fikk en gang en forespørsel fra personalet på en annen avdeling der jeg jobber. De spurte etter det største skjoldet vi hadde til en pasient som trengte å pumpe. Det fikk hun med seg. Da jeg senere kom ned for å se til denne pasienten om hun trengte et nytt rent skjold, satt hun der med store bryst og veldig små brystknopper – som var hovne rundt hele. Hun hadde ikke fått ut noe særlig melk heller, og syntes det var vondt å pumpe. 

Det er viktig at skjoldet passer til brystknoppen. Den skal lett kunne bevege seg ut og inn av røret i midten av trakten, uten for mye rom på sidene. Da blir pumpingen mest mulig skånsom og effektiv.

2. Ro, komfort og god stilling
Stress og ubehagelig sittestilling er ikke gunstig for å få til en effektiv pumping. Finn deg en rolig plass uten forstyrrelser. Godt og varmt bør det være så du ikke fryser. Liker du musikk eller noe annet som beroliger deg, så sett på det.

Å sitte lett foroverlent er best for å få hjelp av tyngdekraften, og for at melken som pumpes ut skal renne lettere ned i trakten mot flasken. 

3. Stimulere utdrivningen
For at du skal få pumpet mest mulig effektivt må du ha en god utdrivning av melken din. Det vil si at hjernen din må få beskjed om å frigjøre oxytocin, som videre gir muskulaturen i melkesekkene beskjed om å trekke seg sammen og skape trykk så melken «skylles ut». Tenk deg at melken kommer som en bølge.

Elektriske pumper har ofte en stimuleringsfunksjon som først pumper raskt og ikke så kraftig i et par minutter – nettopp for å stimulere denne effekten. Andre skal bruke håndpumpe og må sørge for dette selv. Jeg anbefaler at man uansett forsøker å stimulere utdrivningen selv før man starter å pumpe. En grunn til dét er at pumpe fungerer som et vakuum som «drar» melken ut i trykkpulseringer – og uten stimulering av utdrivningen kan området rundt melkeutgangene bli hovent og gjøre at melken får en trangere passasje. 

En annen grunn er at pumpen får lettest tak i den melken som kommer med utdrivningen. Mange får faktisk bare pumpet ut det som drives ut, og ikke stort mer – i motsetning til et barn som mer effektivt melker ut også mellom utdrivningene.

Å ha barnet i nærheten av seg, høre på opptak av barnegråt, å forsiktig massere og ta på brystknoppene, kan for eksempel stimulere. Det kan også være lurt å ha en varmepute eller lignende på brystet først – det stimulerer både utdrivningsrefleksen og er fint for å hindre at melkeganger tetter seg. 

Har man den tidlige brystsprengen kan det være nødvendig å bruke Cottermans grep før pumping for å presse bort hevelser fra vevsvæske, og samtidig setter det igang utdrivningen. Det kan hjelpe melken ut at du lett stryker hånden din på brystet fra innerst mot kroppen og ut mot trakten. For å kunne hjelpe til med å tømme brystet mer effektivt enn pumpen kan alene finnes det metoder hvor du hjelper til med «hands-on» klemmeteknikk. Dette kan du se en veldig fin liten film om her.

Noen mødre har behov for ekstra hjelp med utdrivningen, for eksempel hvis man er brystredusert eller har svak utdrivningsrefleks av andre årsaker. Snakk med legen din, det finnes en nesespray som kan hjelpe til med tilførsel av oxytocin.

4. Hyppighet og varighet
Skal du pumpe for å opparbeide eller opprettholde produksjon, er det nødvendig å pumpe så ofte som hver 2.-3. time, cirka 15-30 minutter på hvert bryst. Hvis du dobbeltpumper sparer du tid, og det stimulerer produksjonen din litt ekstra også. Pumping på natt er også viktig, for da er prolaktinnivået på sitt høyeste, det er hormonet som lager melken. Du kan pumpe til du ser at melken avtar betydelig og det såvidt kommer en dråpe, og så bytte bryst. Tar det veldig kort, tid kan du bytte mellom brystene flere ganger for å stimulere flere utdrivninger.

Det finnes noe som kalles «Powerpumping» som har blitt populært å forsøke for å øke produksjonen. Da skal du pumpe slik at du etterligner barnets naturlige etterspørsel til brystet. Kan være effektivt å benytte seg av der man trenger å øke litt ekstra.

5. Ikke fortvil over resultatet!
Som nevnt i punkt 3 er det ikke slik at pumpingen gir deg et godt nok bilde på hvor mye melk du faktisk har i brystene. Noen har kraftige utdrivninger, og får på den måten ut mye melk, men du kan også ha normal og god produksjon og likevel få ut lite. Det betyr ikke at du ikke har nok melk. Hvor mye du skal klare å pumpe ut er derfor ikke et spørsmål som kan besvares med et fasitsvar. Noen pumper glatt ut ett måltid, andre må pumpe flere ganger for å få nok til ett. Har du ammet først, er det ikke sikkert det kommer en dråpe etterpå med pumpa, men likevel kan babyen din få ut mer – og samtidig stimulere til å produsere mer når han dier. 

Tiden på døgnet kan også ha mye å si, det er for eksempel vanlig å få ut mer melk med pumpe på morgenkvisten, enn på kvelden hvor produksjonen er lavest.

Noen tenker at de har barn som ikke er fornøyd med det brystet har å tilby. Hva legger man egentlig i det? Er det at barnet dier og dier og aldri bli ferdig, som for eksempel på kveldstid hvor dette er helt normalt, så vil jeg våge å si at barnet ditt er nettopp det – fornøyd! Ikke ferdig med å spise, men fornøyd med det du tilbyr så lenge barnet får lov til å forsyne seg.

6. Skal du kjøpe eller leie pumpe?
Det kommer an på hvor mye du planlegger å bruke den.  Leieprisen varierer veldig. Så se litt på hva som passer for dere. De elektriske pumpene er ikke så veldig dyre lenger, og det går faktisk an å kjøpe brukt! Da kjøper du et nytt pumpesett til, noe du ofte må når du skal leie også. 

Mange foretrekker elektrisk fremfor manuell, særlig hvis de skal bruke den mye. Manuell pumpe er tungt å bruke over tid, men noen syns det fungerer. Er du usikker kan du leie en elektrisk, og se om det passer før du kjøper. Det finnes ammehjelpere som leier ut pumpe.

7. Rengjøring
Alt pumpeutstyr som er i kontakt med bryst og morsmelk bør kokes etter hver bruk de første 3 månedene, dette på grunn av barnets umodne mage som er var for bakterier, og for at brystene dine ikke skal bli infiserte. Særlig viktig med god hygiene hvis du pumper for å avlaste såre bryst – da bør det alltid kokes.  

Etter 3 måneder er som regel babyen i gang med å putte ting fra gulvet i munnen og så videre, og er ikke lenger like var for bakterier i omgivelsene. Da kan det kjøres i oppvaskmaskinen. Sørg for at det får tørkes skikkelig og oppbevares tørt. Pumpeutstyr som ligger i fuktige omgivelser kan medføre oppvekst av sopp og bakterier.

Merk at slanger til pumpe ofte ikke skal vaskes eller kokes, men kun tørkes av slik at det ikke kommer vann inn i slangen. 

Sånn – det var mye praktisk på en gang, men håper det var til hjelp! Det er nesten umulig å kunne rekke over alle problemstillinger som kan dukke opp i forhold til pumping. Ta kontakt med oss i ammehjelpen dersom du trenger ammehjelp eller har spørsmål om pumping, så gir vi deg personlige råd.

Pumpeklem fra ammehjelper Tonje

Related posts

Legg inn en kommentar