Ammehjelp i barselavdelingen

 For ikke så lenge siden kom det ut en rapport som beklageligvis viste at et stort antall Mor-Barn-Vennlige sykehus i Norge står i fare for å miste sertifiseringen sin og at det fortsatt er mange som ikke har blitt godkjent. Artikkelen ble delt mange ganger i sosiale medier, og på Ammehjelpsgruppen på Facebook kom det raskt mange reaksjoner. Det var ikke så mange av de som var positive. Negative erfaringer fra ulike sykehus var det som stort sett kom frem. Jeg leste dem alle – mange kom fra «mitt» sykehus også. Det gjør meg alltid trist, men det inspirerer også!

Dette med å føde og amme barnet vårt er noen av de aller største øyeblikkene i livene våre. Vi blir foreldre og får hverdagen snudd totalt på hodet. Følelsene og nervene ligger utenpå kroppene våre, og vi forventer den aller største respekt og tilrettelegging for en best mulig start på familielivet.

Mitt drømmeyrke!                                                                                                                                                                         

I tillegg til å være ammehjelper, så har jeg også det jeg vil påstå er verdens beste jobb. Jeg jobber som barnepleier ved en føde- og barselavdeling. For meg finnes det ingen bedre posisjon å ha enn å være en veileder, og kall det «personlig assistent», både under og etter fødsel. Å få være med på den største dagen i andres liv er jo bare fantastisk!

Jeg er opptatt av å vite mest mulig på forhånd om din eventuelle tidligere ammeerfaring, og om du faktisk har et ønske om å amme. Jeg spør fordi det legger viktige føringer for hvordan vi på avdelingen skal følge deg og babyen din opp videre. Noen gir uttrykk for at de svært gjerne vil amme, noen sier de vil prøve – men er usikre, og noen få ønsker ikke å amme i det hele tatt – og vil svært gjerne slippe mer spørsmål om det. Et slikt valg er personlig og for det meste godt gjennomtenkt.

Som dere sikkert skjønner er det uhyre viktig å få vite om dette på forhånd. Jeg har den største respekt for en mors valg – uansett. Og en mors ønsker kan jeg videreformidle slik at alle som skal ha kontakt med henne i barsel vet hva som gjelder. Det er med på å gi deg den optimale opplevelsen.

Jeg ønsker å forsikre meg om at du tar et eget valg!
Noen ganger vil jeg likevel spørre hva som er årsaken til at du ikke ønsker å amme, hvis det ikke kommer frem i papirene du har med deg. Det er ikke for å dømme deg eller prøve å presse amming på deg. Men jeg vil være sikker på at du tar et valg fordi du faktisk ønsker det selv, ikke fordi du føler deg presset til å ikke amme – enda du egentlig vil. Ja, det skjer faktisk. Noen ganger er det medisiner man tar som har blitt mistolket som ikke ammevennlige, og så viser det seg at det faktisk ikke er tilfelle. Andre er kanskje brystoperert, og tror at det ikke lar seg gjøre. Noen har en skrekkelig ammeerfaring fra sist og frykter å oppleve det samme igjen. Og faktisk har jeg vært borti at pårørende har overbevist mor om at amming ikke er mulig av genetiske årsaker. Det finnes et hav av grunner til at en mor vil eller ikke vil amme. Så derfor spør jeg.

Ønskebrev hjelper oss
Kanskje jeg kan hjelpe deg, hvis amming egentlig er et ønske som ligger i bunnen. Man trenger ikke gi et utfyllende svar, og dersom mor forteller meg kort at det er et valg hun har tatt, så respekterer jeg henne fullt ut på det. Men jeg vil ikke at noen skal dra hjem fra sykehuset og føle at de ikke fikk tilbud om hjelp. Det er i slike tilfeller det kan være vanskelig å si de rette tingene til den enkelte mor. Jeg anbefaler på det sterkeste å ta stilling til dette med amming i forkant, og gjerne skrive det ned i et ønskebrev. Det er også selvsagt lov til å endre mening underveis, enten man vil eller ikke vil amme likevel – og da blir vi glad for at du sier i fra. Det er faktisk viktig at du sier i fra…..

Vi er alle bare mennesker
Det er ikke så veldig enkelt å gi en 100 prosent optimal ammeveildening til alle barseldamer. Dere er en stor gruppe individer, og dere har alle helt forskjellige forutsetninger for å føle at hjelpen dere får blir fremført på og inneholder akkurat det dere ønsker.
Vi som jobber på barselavdelingene er jordmødre og barnepleiere som også er svært forskjellige individer. Ulikheter i verbal uttrykksform, dialekt, kroppsspråk, humor, utseende, erfaring, interesse og kunnskap er en del av de sammensetningene vi alle har. Det gir utslag i utallige personligheter, og dessverre også ulike nivåer av ferdigheter. Noen av dem vil matche deg veldig godt, andre vil man kanskje ikke ha kjemi med. Noen liker mennesker som er direkte og tydelige, andre vil like en mer stillferdig og mild fremtoning. Og selvsagt skal vi være blide og hyggelige uansett. Men hvordan oppfattes vi egentlig?


Jeg vet selv at dersom jeg ikke smiler, så kan jeg se sur ut. Bekymringsrynken min og det faktum at munnvikene mine peker nedover sørger for det. Men det betyr absolutt ikke at jeg er sur selv om jeg ikke smiler. Jeg smiler ofte da – heldigvis, men jeg ville antagelig bli oppfattet som utilregnelig hvis jeg skulle gå rundt og smile absolutt hele tiden.

Uansett er vi som jobber på barsel profesjonelle folk, og vi skal inneha et minimum av kunnskap og formidlingsevne for å gjøre en «god nok jobb». Det er jeg ganske så sikker på at vi har også, men vi kan alltid bli bedre. Mye bedre!

Hvordan vi oppfattes vil likevel, som jeg nevnte, være veldig forskjellig. Og det er dine forventinger som legger grunnlaget for det. Sitter du i barselsengen med såre bryst og føler deg ganske sikker på at ammingen din ikke vil lykkes, vil du kanskje få et stort løft av en entusiastisk blid og sprudlende barnepleier som kommer inn og skryter av den fantastiske jobben du gjør, og forteller deg akkurat passe mye om hvordan du kan legge til barnet uten å bli sår  – og at det er supert at babyen er så ivrig på brystet.

Eller… kanskje du sitter der og føler deg litt nedfor med såre bryst og lurer på om det er verdt det. Og så kommer denne sprudlende damen inn og gjør det bare verre med å si at du legger barnet ditt til feil, og presser deg til å fortsette å amme ved å si at det er normalt å amme mye i starten, og at morsmelktillegg ikke anbefales (Det du hører: «Du skal altså bare holde ut, og blir du sår, så er det fordi du gjør det feil.»)… Ser du forskjellen? Barnepleieren sa kanskje det samme, men det ble oppfattet på to helt ulike måter fordi det fantes to helt ulike forutsetninger fra mors side.

Klart det finnes nok noen innimellom som ikke opptrer på en vennlig måte, og det er ikke greit. Da er det lov til å si i fra.

Unnskyld!
Jeg vil aller først be om unnskyldning på vegne av meg selv og mine kollegaer for at vi fikk tråkket på tærne dine da du var på ditt mest sårbare. Jeg vet at ingen ønsker å gjøre det. Faktisk blir vi svært ulykkelige når vi skjønner at vi ikke har fått til det vi ønsket.

Vi vil alle ha glade barselkvinner som kan reise hjem med barna sine proppfulle av selvtillit og ferdigheter, og som vet at det finnes hjelp å få dersom det skulle dukke opp ting. For det gjør det. Nybakte mødre reiser veldig tidlig hjem, de fleste i løpet av 2 døgn, noen kanskje 3. De rekker ikke å få brystsprengen eller den modne melken i gang. Da er det viktig at vi får gitt dere nok informasjon til at dere har et solid verktøy med hjem, men ikke så mye at dere blir ør i hodet og ikke lenger husker noe av det som ble sagt. Noen ønsker å få rikelig informasjon, andre synes det blir for mye og masete. Hvordan vi kan vite hvem som egentlig ønsker hva, kan være et puslespill for oss. Vi ønsker å treffe deg akkurat der du er.

Bli gjerne med i vår Ammehjelpsgruppe!
Dette er en av grunnene til at jeg er i Ammehjelpen og at jeg skriver denne bloggen. Jeg ønsker å nå frem til dere alle med det jeg ikke nådde frem med da jeg var på jobb. Man er mottagelig for ulik informasjon til ulike tider. Derfor er jeg stor tilhenger av å bruke nettet som kunnskapsformidler. Ammehjelpsgruppen vår er bare helt fantastisk! Er du ikke med der, så bli med! Du kan være så aktiv eller passiv du vil, men å lytte til alle de flotte mødrenes erfaringer der inne er bare helt utrolig. Du vil garantert finne mange som opplever det samme som deg. Og der kan du få råd og støtte fra en ammehjelper eller flere også. Alle blogginnlegg jeg skriver her blir delt i gruppen, og jeg blir veldig glad når jeg skjønner at jeg nådde frem til noen. At bare én har lest og fått hjelp er belønning i massevis for meg. Vil du søke deg frem på nettet etter svar, så er ammehjelpen.no stedet hvor du finner forskningsbaserter artikler om alt du trenger å vite om amming. Der finner du også kontaktinformasjon hvis du ønsker deg personlig veiledning. Det er gratis. Vi følger til enhver tid Helsedirektoratets anbefalinger.

 

Vi vil tilrettelegge – uten å være ammepoliti!
Norges føde- og barselavdelinger ønsker å bli mor-barn-vennlige. Hjelp dem med å fortelle hvordan dere vil ha det. Vær med på å svare på undersøkelsene når de kommer, svarene deres er utrolig viktige. Der jeg jobber skal vi nå jobbe enda hardere for å bli best mulig på amming. Vi ønsker å legge tilrette for en best mulig ammestart med god og tilstrekkelig informasjon – uten å bli oppfattet som ammepoliti! Det er en utfordring det, altså. Men vi skal prøve, så godt vi kan! Alle barselkvinner skal ha det godt den første tiden med barnet sitt. Amming eller ikke.

Barselklem fra ammehjelper, barnepleier og ammeveileder NKA

Tonje

Related posts

Legg inn en kommentar