Jeg gjetter på at noen ville arrestere meg på at jeg bruker ordet »langstidamming» i overskriften. For hva er egentlig lang tid? Finnes det noen standard grense? Kan vi ikke bare kalle det amming- og ferdig med det?
Det finnes utallige tanker og meninger der ute om hvor lenge man bør eller ikke bør amme.

Helsedirektoratet anbefaler amming (eller inntak av morsmelk) i minst ett år, mens Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler minst 2. Grunnen til at WHO anbefaler ett år lenger er for at det skal kunne favne alle barn i hele verden, uavhengig av oppvekstvillkår både geografisk og samfunnsøkonomisk. Vi i Norge er jo så heldig stilt at vi vokser opp i ett av verdens rikeste land med gode boforhold, rent vann, en godt fungerende velferdsstat og svært god tilgang på variert kost. Så våre barn klarer seg fint ernæringsmessig etter første leveår uten morsmelk.

Men det betyr ikke at morsmelken ikke lenger har næring av betydning eller på noen som helst måte mister sine gunstige fordeler. Morsmelk vil alltid være bra for barn. Uansett alder. En nyere undersøkelse av morsmelk hos mødre som ammer barn mellom 1-2 år viser at endel av næringsstoffene i morsmelk øker betydelig i mengde etter barnets første år, mens noen mineraler synker litt. I tillegg til at man har sett en økning i antistoff IgA- som er viktig for å styrke barnets slimhinner mot inntrenging av bakterier. Dette er et av komponentene som gjør råmelken så viktig for den nyfødte, men som absolutt også fortsetter å være viktig når barnet blir større. I studien settes det spørsmålstegn ved om aldersgrensen for å donere melk bør høynes betydelig, ettersom mengden næring og morsmelkens fordeler helt klart fortsatt er hjertelig tilstede.
De som er interessert i å vite litt mer om disse forskningsresultatene kan lese det her 

Det var noen av fordelene sånn rent fysisk- en svært kort versjon av den, men jeg tillater meg å konkludere med at morsmelken som tillegg til annen mat aldri vil bli hverken skadelig eller uten betydning for barnet- som næring og mikrobiologisk beskyttelse!

Men så var det dette med det etiske da! For det er vel her skoen trykker for veldig mange….. Og her er vi alle forskjellige. Noen syns barnet bør avvennes fra bryst i løpet av første året, andre ammer barnet til etter skolestart- sånn for å lage et bilde av hvor stort spenn det faktisk kan være. Og vi har alle meninger om det. Jeg tror at innerst inne har vi svært individuelle grenser for hva vi syns er ok. For vår egen del, men også for hva vi «syns» at andre skal gjøre. Det kan handle om en spesifikk alder, at barnets modenhet både fysisk og psykisk bør spille inn eller kanskje handler det om holdninger vi selv har vokst opp med?
Uansett årsak til at vi har disse meningene, så er vi ofte sterkt preget av de. Det er ikke noen regel på hva vi skal føle i forhold til det. Men hva vi selv tenker og føler skal ikke tvinges over på andre. Hva vi selv velger er personlig betinget.

Vi har lett for å anerkjenne andres ammelengde i forhold til hvor lenge vi selv ønsker å amme barna våre. Jeg har hørt mange historier om mødre som føler de får stygge blikk når de ammer barnet sitt på 3-4 år. Det er ingen tvil om at de som sender disse blikkene selv ville sluttet å amme lenge før barna blir så store. Det ligger en selvfølge i det. Men betyr det at det er en selvfølge at alle skal ha de samme fristene for når ammingen er utgått på dato?? Bør vi ikke alle ha respekt for hverandres valg og ønsker? Dersom en mor ønsker å slutte å amme når barnet er 6 måneder skal hun respekteres for det på samme måte som at en annen ønsker å amme til barnet selv ikke lenger ønsker pupp- om det så er en 6-åring. Eller hva? Amming er i mitt hode en av de mest naturlige ting vi kan foreta oss.

Jeg kan ikke skrive videre her uten å samtidig nevne offentlig amming, når man først skal snakke om hvordan andre oppfatter deg og det ammede barnet. Offentlig amming er en kampsak mødre og deres barn i alle aldre kjemper for i store deler av verden. Kanskje ironisk nok aller mest i blant intelligente, oppegående og opplyste medmennesker. De som sitter på en restaurant eller i parken og fnyser av mammaen som tar frem brystet for å amme barnet sitt. Det er ikke mammaen som ammer som skal skamme seg. Tvert i mot! Og skulle hun i tillegg amme et større barn som selv kom gående fra lekekroken for å søke trøst og trygghet hos mamma- da ristes det på hodene. Noen reiser seg og går i protest. Ja, dette skjer folkens! Huff- nå mens jeg skriver kjenner jeg at jeg blir litt het i kinnene…. Og litt lei meg.

Jeg vil komme med en oppfordring til alle dere fine mødre og barn som ammer. Uansett alder. Fortsett med det så lenge dere ønsker det! Fortsett å vise offentligheten at dette er det naturlige. Jo fler som våger å «stå frem» som stolte ammende mødre- jo mer naturlig vil det forhåpentligvis bli. La dere ikke kue av hevede øyebryn eller gammeldagse holdninger. Ikke la dere bli redde for å vise at dere gir barna deres mat og omsorg, samtidig som barnet får nok oksygen og får se dagslys. Vis frem at her i landet vårt er amming fint og naturlig, uansett alder på barnet!

Så en oppfordring til dere som føler at det bør finnes grenser for alder, tid og sted: Vis respekt, vær så snill! Ikke alle tenker som deg. De som ammer barna sine lenger enn deg gjør det ikke for å tvinge deg til å gjøre det samme. De gjør ikke dette for å få deg til å føle deg ukomfortabel. De gjør det ikke for å skjemme ut seg eller barna sine. De gjør ikke barna sine vondt. De gjør det av omsorg og morskjærlighet.
Se heller på det som et fantastisk bilde på den kjærlighet og nærhet mor og barn har til hverandre. Barnet søker til mors bryst for der er det godt å være. Det bør føles godt for alle å se i dagens samfunn.

Vi trenger slike bilder i dag!

 

Offentlig ammeklem
fra ammehjelper Tonje

Related posts

Legg inn en kommentar