Omsorgssvikt i det Høie tårn i Bergen?

vil ikke amme

Av Astri JS Kvassnes, Eileen Hauge Kjellsen og June C Sandtorv Fitje
Ammehjelpen i Bergen

Helseministeren forklarer oss at vi mødre som har varslet om Barselkrisen siden 2011 frykter at det skal gå dårlig med babyene på det nye fødetårnet på Barneklinikken. Vi er minst like bekymret for mødrene som for barna, for helsevesenet har hverken tid eller rom til oss. Vi er forbauset. Har ikke Helseministeren forstått problemet med barselkrisen?

En nybakt mor som har fått en god start er en sterk mor. Hvis mor har det bra, så er hun rustet til å ta seg av og passe på barnet sitt og til å skaffe den hjelpen barnet trenger. I mange land er karantenetiden fremdeles tradisjon, der mor blir støttet og tatt vare på av kompetente familiemedlemmer i omtrent seks uker etter fødselen. Da får mor konsentrere seg om å ta seg av barnet. Hos oss i Norge er mor og barn hjemme med eventuell partner. Det ligger i barselens natur at mor setter barnet foran sin egen helse. Det har biologien sørget for, så må vi andre ta vare på mor. En mor kan bli svært syk før hun søker hjelp selv, dette ser vi gjentatte ganger i Ammehjelpen i Bergen.

Barselavdelingene på Kvinneklinikken i Bergen har vært et kjipt sted å være i lang tid, både for de ansatte og for kvinnene. På firemannsrommene kommer pappa kun inn på visitten. Det er for lite helsepersonell på jobb, og de har ikke tid til å sette seg ned og finne roen med en nybakt mamma. Det er derfor kvinnene frivillig reiser hjem tidlig. Det er selvsagt ikke de ansattes feil, men avdelingene er underbemannet og har for lite ressurser.

Helsestasjonene har et klart mandat for å drive forebyggende helsearbeid for barna våre. Helsestasjonen har ikke medisinsk ansvar for mor. Fastlegene har begrenset fagkompetanse på amming og barsel, og de driver heller ikke forebyggende helsearbeid i barseltiden. Vi har også lenge sett mangelen av tilstedeværende barselomsorg i helger og ferier.

Skadene ser man nå. Det foreligger en nær en dobling av fødselsdepresjon hos norske mødre de siste femten årene. Én av seks blir deprimerte. Dette er en samfunnsøkonomisk katastrofe. Ammefrekvensen går ned. Det er bra kvinnehelse i å få til et riktig ammeforløp for hver enkelt mor. Vi som var så flinke til amming i Norge. Videre, fødselsratene synker som en stein. Da spør vi: Er ikke barselkvinner velkomne i Norge lenger?

Helseministeren forklarer at vi skal høre på fakta og ikke på frykt. Vi mener at risikoen for skader hos mor ikke er kartlagt tilstrekkelig for å sette i gang. To faktapunkt: Høies fødetårn på Barneklinikken blir på fem(!) uegnede etasjer fordi de kom sist inn i utbyggingsplanene. Det blir 15% færre sengeplasser og ingen overnatting for “friske” barselkvinner. I Høies iver etter å fortelle hva han har på gang av innstrammingstiltak og signalbygg, så glemmer han å nevne at vi ikke har pilotsykehus med data fra denne typen barselomsorg i Norge. Vi vet at kun én av ti kommuner følger opp Samhandlingsreformen for barsel. Han glemmer også å fortelle at det ikke er nok barseljordmødre i kommunene. Og at de også må utdannes – for vi har ikke nok jordmødre. Høie glemmer føre-var-prinsippet: Hvis du ikke vet med sikkerhet hva som kommer til å skje, så skal du faktisk la det være.

Da er spørsmålet: Er det OK at en mann skal forklare oss hvordan det føles å føde barn i Norge i dag? Eller har Helseministeren tenkt å lytte og respektere dem som har opplevd problemene selv de siste ti årene?

 

 

Related posts

Ammehjelpens begeistringspris 2018

Ammehjelpens begeistringspris for 2018 gikk til barselavdelingen ved UNN Tromsø. Prisen ble delt ut under Ammehjelpens fagseminar fredag 13. april. Jordmødrene Kathrine Hågensen og Kristina Halvorsen mottok prisen på vegne av UNN. Begeistringsprisen deles ut til en barselavdeling, helsestasjon eller andre som arbeider med ammende mødre. Den skal være...

Les mer

Legg inn en kommentar