Herde brystvortene – ja eller nei?

På 70-tallet ble amerikanske sykepleiere instruert til å lære bort herding av brysvorter til gravide. Dette var stort sett den eneste forberedelsen til amming som ble gitt til blivende mødre. At amming i seg selv var en av de viktigste grunnpilarene for god folkehelse og hvorfor, var lite kjent, så det fikk bære eller briste. Alt kunne henge på hvorvidt du hadde forberedt brystvortene godt nok til å tåle å bli sugd på. Jeg tipper at de som gjorde en dårligst mulig jobb med herding kom best ut av det…. 

I dag vet vi heldigvis bedre, og motivasjonen for å amme er åpenbar for de fleste. Men likevel er det så utrolig mange som sliter med såre brystvorter når ammingen er i gang. Kunne det være lurt å herde likevel? Det er vel ikke så rart at det blir sår når brystvortene aldri har vært utsatt for slitasje, men derimot har blitt skånet for gnisninger i en myk og god BH hele sitt voksne liv? Vi har sikkert alle opplevd hvor fryktelig det kan kjennes å ha en skjorte rett på brystknoppen, gnissende att og frem til den blir hard og rød, eller kanskje hvit og smertefull. Det er vel en selvfølge at det da også vil oppleves svært ubehagelig når en sulten baby tar tak og lar det stå til?

Jeg har googlet litt og ser til min store forundring at herding av brystvorter fortsatt er et hett tema. Det kommer opp forslag som rubbing med hard frotté, å trekke brystknoppene så langt du klarer, gaffatape (!) og andre ting som bare får tærne mine til å krølle seg……. Hva er tanken bak dette? Vondt skal vondt fordrive? At brystknoppen skal få hardere hud, det vi kaller træler? Slike som vi får i hendene og under føttene når vi går mye barbeint eller utsettes for gjentagende hardt arbeid og slitasje? Har man hatt skikkelig hard hud på ellers myke områder som føttene så vet man at det kan være skikkelig vondt og plagsomt. Du vil uansett neppe oppnå dette på brystvortene (heldigvis!)

I verste fall vil hardhendt, jevnlig rubbing av brystvortene gjøre deg sår allerede før du har begynt å amme. Og det er jo faktisk nettopp slik tøff og ubehagelig behandling av brystknoppene vi ammehjelpere jobber for å unngå når vi veileder mødre i amming… Det ville det jo vært tidenes selvmotsigelse å be dere være hardhendte med brystknoppene i forkant, for så å be dere skåne dem mest mulig når dere ammer.

Sakens kjerne

Brystvortene dine skal fortsatt behandles skånsomt, også når du ammer. Ikke bare før og etter amming, men underveis i ammingen. Babyen skal ikke suge på brystknoppene. Brystknoppene skal ikke gnisse mot noe. De skal ligge bløtt og gli skånsomt bakerst i barnets gane mens barnet dier. Barnet skal ha mye bryst i munnen. Stort gap, tett inntil. Gjerne forme brystet til en hamburger, da vil brystknoppen komme først inn og havne helt bakerst. Brystknoppene skal være runde i formen når du er ferdig. Ikke flate eller trekantet, ikke ha tegn på press som en hvit strek tvers over tuppen eller rødme. Ikke blåmerker, blemmer, sprekker eller blodutredelser. Har du noen som helst tegn på at brystknoppen din har blitt dårlig behandlet, så er det grunn til å sjekke sugetaket. Det kan som regel være så enkelt som å endre litt på hvordan barnet ligger i forhold til deg og brystet. Det kan også være mer komplisert, i mindre vanlige tilfeller. Stikkord: stilling, ammeteknikk. Få hjelp med veiledning. Bruk ammehjelpens nettside, der finner du gode, kunnskapsbaserte råd! 

Tillat meg en liten digresjon: Det er for øvrig helt normalt å føle ømhet i brystene når man starter å amme. Du er full av hormoner, brystene hovner opp – og hovne kjertler er ømt. Brystspreng kan gjøre brystet så hardt at babyen ikke får godt nok tak på selve brystet og griper tak i brystknoppen. Det er vondt, men heldigvis kan Cottermans håndgrep hjelpe deg med det. Noen kjenner utdrivningen såpass godt også at det gjør litt vondt de første sekundene/halvminuttet.

Herde brystvortene – ja eller nei? Nei. Forbered deg heller godt på det som venter deg med kunnskap om normalt sugetak, stillinger, brystspreng og normal ammehyppighet. Det er veldig mye mer behagelig ❤

Klem ammehjelper Tonje

Tonje Gurrik, Ammehjelper
Barnepleier
Ammeveileder NKA

Related posts

Ammehjelpens begeistringspris 2018

Ammehjelpens begeistringspris for 2018 gikk til barselavdelingen ved UNN Tromsø. Prisen ble delt ut under Ammehjelpens fagseminar fredag 13. april. Jordmødrene Kathrine Hågensen og Kristina Halvorsen mottok prisen på vegne av UNN. Begeistringsprisen deles ut til en barselavdeling, helsestasjon eller andre som arbeider med ammende mødre. Den skal være...

Les mer

Legg inn en kommentar