Kjære støttespillere til den ammende mor!

ammehjelpens blogg

Dette er et ønskebrev til alle dere som er glade i en ammende mor og hennes lille.

Jeg tror at noe av det tristeste jeg hører fra mødre som ammer er hvor mange som opplever lite støtte og sårende kommentarer fra omgivelsene. Selv fra sine nærmeste og kjæreste venner og familie. De som med rette bør være de aller største støttespillerne til rykende ferske småbarnsforeldre – men som i stedet fører sine egne erfaringer og utdaterte kunnskap videre. Som i stedet gir mødrene følelse av mislykkethet og usikkerhet. Kanskje det er i beste mening. Jeg velger å tro det. Men det ender likevel med at man i stedet blir stående alene i stormen.

«Skal du amme nå igjen?!» En veldig negativt ladet kommentar, men dessverre ganske typisk… Ja, et barn som ammes bør få spise så ofte barnet ønsker. Det er det som sikrer at melkeproduksjonen blir tilpasset barnets behov. Men brystet er også så mye mer! – et tilfluksted hvor tilknytning, tillit og trygghet skapes.

«Nå er det på tide at babyen din lærer seg å sovne av seg selv uten puppen i munnen» Hvor vakkert og godt er det ikke for den lille å få sovne der han føler seg aller tryggest? Mødre som ammer barnet sitt i søvn hjelper barnet til å finne ro og trygghet, og skal ikke ha dårlig samvittighet. De kan trygt gjøre det, så lenge de selv ønsker og har glede av det. Det er vel egentlig det viktigste? Gi heller støtte, ros og beundre hennes gode morsinstinkter. Mange mødre opplever dette som svært avslappende for seg selv også, og får seg en velfortjent hvil sammen med babyen. Gjør jo ingenting om tv-kvelden gikk fløyten – den kan tas igjen utallige ganger senere. Vi snakker om en bitteliten periode i et helt liv <3 . Å, som jeg savner å amme mine små i søvn….

«Du må slutte å amme om natten nå, barn trenger å lære seg å sove sammenhengende» Ingen barn – eller voksne – sover sammenhengende gjennom natten. Studier viser at barn som ammes har bedre søvnkvalitet enn de som ikke ammes. Å få lov til å spise om natten er viktig for et fullammet barn dersom barnet ønsker det. Det er med på å holde produksjonen oppe, og barnet faller faktisk lettere tilbake i søvn igjen etter inntak av morsmelk! Babyer spiser dessuten ofte ca 20 prosent av døgnbehovet sitt om natten! Visste du at barn som våkner for å ammes om natten har betydelig lavere risiko for å dø i krybbedød? En fin artikkel å lese om dette, med link til nyere forskning kan dere lese her.

«Ingen av kvinnene i vår familie har noen gang fått nok melk, bare vær forberedt på det…» Dette utsagnet bunner ofte i at forrige generasjon ikke fikk på langt nær den samme gode informasjonen og veiledningen man får i dag. Det man fikk ble nok gitt i aller beste mening. Men man hadde rett og slett ikke den samme kunnskapen vi har i dag. Da jeg ble født i 1974 ble vi brakt inn til mødrene hver fjerde time. Ellers fikk vi flaske med mme eller lå der og skrek. Moren min sier hun fortsatt kan «høre» gråten min der borte i gangen, mens hun selv hadde sprengte bryster og lengtet etter babyen sin…..  Melkeproduksjonen til mødrene våre ble ikke stimulert nok, og vi nyfødte begynte å foretrekke flasken. Min mors store sorg er at jeg ikke ble ammet videre, enda hun ønsket det så inderlig. Ingen ammeveiledning ble tilbudt videre etter hjemreise… Ingen veiledning – ingen melk. Med broren min 6 år senere hadde mamma en ny selvtillit og mer kunnskap, og fullammet…. Bare étt av mange eksempler. Fysiske og mulige arvelige faktorer som kan gi for lite melk som underutviklede bryster og få brystkjertler, er sjelden. Har man denne tilstanden kan man snakke med lege og ofte kunne få hjelp til å amme likevel. Delamming er også amming, bare så det er sagt! 

«Herregud – så stor han har blitt! Du må prøve å begrense all den ammingen! Han blir jo overfôret!?» Nei – et fullammet barn som dier av mor overfôres svært sjelden med mindre mor har kraftig overproduksjon. Da har barnet og mor gjerne også andre plagsomme symptomer. Barn kommer i alle størrelser og former. Og en rund liten pode som spiser godt med morsmelk skal ikke slankes! Det betyr ikke at han nødvendigvis blir tykk senere. Faktisk viser forskning at fullammede barn har mindre risiko for å bli overvektige senere!

«En flaske velling eller noen smakebiter kan fint gies før barnet er fire måneder. Det gjorde vi da du var liten, og du var frisk og ble jo så glad i mat atte!» Morsmelken tar smak av det mor spiser, så barnet får variert smakssansene sine selv med «bare» morsmelk. Barnets fordøyelse og motoriske utvikling legger føringer for anbefalingene om grensen på fire måneder for innføring av fast føde. Dette er basert på en gjennomgang av tilgjengelig forskning, og er ikke en regel laget på bakgrunn av synsing eller for å være vanskelig. Dette kan man lese mer om på Helsedirektoratets sider. 

«Så urolig han er, han trenger nok en flaske. Ikke sikkert du har nok næring i melken din» Morsmelk blir aldri næringsfattig. Og et barn som er urolig og vil mye til brystet er mer vanlig enn uvanlig, særlig mot ettermiddag og kveld.

Dette er et lite knippe av det jeg har hørt – og som jeg mistenker at mange av dere som leser kjenner dere igjen i….

Å være en ammende mamma kan være noe av det koseligste, vakreste og mest naturlige i verden – men også det mest sårbare og vanskeligste. Noen sliter virkelig for å få det til. Noen bare i starten, noen gjennom hele ammeperioden. Noen nyter amming fra første dag, og ser frem til å amme så lenge de kan. Det som er typisk for alle er at de virkelig vil. For den ene eller den andre grunnen. Morsmelk er det beste man kan gi et lite barn, det er det ingen tvil om. Om det så er i bare små mengder – så er det mye bedre enn ingen morsmelk. Morsmelken vil aldri bli unødvendig eller overflødig. Ikke engang når barnet begynner å bli større og spiser fast føde og drikker kumelk. Det vil alltid ha noe annen mat og drikke ikke har, i tillegg til næring. De viktige antistoffene, hormonene for vekst og utvikling. Nærkontakten. Fordelene ved å amme er ikke over når barnet har passert ett år – og mange mødre ønsker å fortsette ammingen i flere år til. Vær så snill å støtt dem på det. Det er faktisk et personlig valg hvor lenge man ønsker å amme, og det eneste vonde som kan komme ut av å amme et små-barn er å miste støtten fra sine nærmeste. Tenk bare på fordelene ved amming når barnet er sykt og ikke vil ta til seg hverken vått eller tørt, men derimot finner roen ved brystet! Morsmelken består av ca 88 prosent vann! Pluss næring, pluss antistoffer! Det er en egen vaksine og medisin i ett, produsert og gitt av barnets egen mor. Barnet kan til og med få mildere utgave av sykdommene fra barnehagen nettopp fordi barnet fortsatt får morsmelk. Kan det virkelig bli bedre?

Et barn som fullammes vil helt i fra starten (og særlig i starten!) ammes så godt som hele tiden. Det er normalt! Og slike perioder vil komme og gå gjennom hele ammeperioden. Først vil barnets hyppige amming gi mors kropp viktige signaler som starter opp produksjonen. Så vil barnets hyppige amming gi signaler om hvor mye næring barnet trenger – og justere melkeproduksjonen deretter. Så vil barnet også søke seg til brystet når det trenger trøst, kos, nærhet og ro. Det er like viktig for dette barnet som det er for oss voksne å ha mulighet til å gå for oss selv, og bare senke skuldrene. Bort fra stress, skumle ting og mas.

«Syns du skal la oss besteforeldre også få babyen gi mat»                                                        Tilbakemeldinger jeg får fra mødre og familiemedlemmer er at partner eller besteforeldre ofte føler seg forbigått når det gjelder denne hyppige ammingen. Det å gi barnet mat blir oppfattet som et privilegium som alle barnets nærmeste bør ta del i. Men å gi barnet mat er ingen forutsetning for tilknytning! Hudkontakt med partner er 100 prosent mulig. Stille kos, tett kontakt, snakke med barnet, stryke på barnet. Øyekontakt. Mor har puppen med melk i, den er det bare hun som har (ja, bortsett fra hos noen medmødre som også ammer den lille <3 ). Men du trenger ikke en flaske i hånden for å få kontakt med barnet. Når mor har ammet – legg barnet hud mot hud på ditt bryst og bare nyt hverandre! Kjenn på duften fra barnets hode, la barnet høre hjertet ditt slå. Det er så verdifullt! 

Og dere besteforeldre, tanter eller lignende som ønsker en nær tilknytning til barnet: Samme gjelder dere! Nærkontakt! Tett inntil, ro, fred, kos. Dere vil ikke få noen mindre tilknytning til barnet selv om det ikke er en flaske mellom dere. Kanskje til og med tvert i mot! Og vet du hva jeg ser på som det nest beste ved siden av å amme? Bæresjal! Nydelig er det når en bestemor/far bærer det lille barnebarnet sitt i et sjal. Varme, duften av min kjære bestemor! Ro. Tilknytning. Gleder meg til jeg får barnebarn selv. Gleder meg til å bære <3 

Jeg kunne skrevet og skrevet om myter og råd som tilhører fortiden og vel så det. Dette ble en kjapp og lettvint utgave. Egentlig mest for å belyse problemet.

Jeg henstiller i stedet dere som er heldige å få være nær den nye lille familien om å vise støtte, omsorg og vise positivitet til amming. Slik amming er i dag. Les litt om det, og vær heller glade for at kunnskapen og veiledningen i dag er styrket. Ros mødre og støtt dem. Ikke rynk på nesa og vær skeptisk, det kan faktisk gjøre ganske så vondt. De aller fleste mødre har satt seg godt inn i hva de tilfører barna med å amme, og ønsker så inderlig å forsøke. Forhåpentligvis nyter de det! Trygg dem og hjelp dem. Kanskje heller tilby å passe eldre søsken? Så får mor litt ro og dere kvalitetstid med de større barna? 

Dere har absolutt alle forutsetninger for å være verdens beste støtte for mor og barn, og jeg lover dere at lykkehormonene får svingt seg hos både dere og mor når dere omfavner henne med støttende ord og handlinger <3

ammehjelpen.no finnes det mange gode artikler om det dere måtte lure på. 

Klem fra Tonje

Ammehjelper
Barnepleier
Ammeveileder NKA

Related posts

høring stortinget

Ammehjelpen på stortinget!

Ammehjelpen er som dere kanskje vet en frivillig, partipolitisk uavhengig, humanitær organisasjon som ble stiftet i 1968. Vi fyller altså 50 år i år 2018. Hipp hurra!!! Ammehjelpen består per i dag av rundt 160 aktive ammehjelpere som veileder andre mødre på fritiden sin. I 2017 besvarte vi nesten...

Les mer

Herde brystvortene – ja eller nei?

På 70-tallet ble amerikanske sykepleiere instruert til å lære bort herding av brysvorter til gravide. Dette var stort sett den eneste forberedelsen til amming som ble gitt til blivende mødre. At amming i seg selv var en av de viktigste grunnpilarene for god folkehelse og hvorfor, var lite kjent,...

Les mer

Legg inn en kommentar