Ammingens plass i permisjonsdebatten – en oppklaring til Ingrid Huitfeldt, Martin Andresen og Aksel Braanen Sterri

I innlegget deres omkring tredeling av foreldrepermisjonen påstår dere at amming ikke er viktig for norske barn, og at det derfor ikke er så farlig om noen sliter med å kombinere amming og jobb. Den manglende kildekritikken vitner om fravær av kunnskap om et av de viktigste folkehelsetiltakene i Norge, og manglende respekt for den viktige jobben mødre gjør gjennom å amme barna sine.

Camilla Krogli Hansen – ammehjelper og kommunikasjonsrådgiver
Guro Wisth Øydgard – ammehjelper og ph.d sosiologi
Inga Malene Bruun – ammehjelper og arkeolog

Faksimile fra innlegg i aftenposten 12.02.19

Dere skriver at «Ikke å amme utover de fire første månedene er imidlertid ikke skadelig for barna.». Nei, det er ikke skadelig, og barn kan leve godt på morsmelkerstatning og fast føde. Men dere har misforstått innholdet i kronikken dere lenker til for å underbygge påstanden deres: Den tar for seg hvorvidt morsmelk bør være eneste ernæring i fire eller seks måneder. Forfatterne rører ikke ved Helsedirektoratets anbefaling om at barn bør få morsmelk hele det første leveåret og gjerne lenger, uansett om de fullammes i fire eller seks måneder. Denne anbefalingen baserer seg på en bred gjennomgang av det som finnes av aktuell forskning omkring amming og morsmelk.

Morsmelkerstatning kan aldri likestilles med morsmelk
For å underbygge påstanden om at «Faktisk er det tvilsomt om amming i det hele tatt er nødvendig for barn i et rikt land som Norge» bruker dere et innlegg skrevet av en amerikansk førsteamanuensis i økonomi. Denne artikkelen alene kan ikke undergrave all forskningen som slår fast at morsmelk er den anbefalte maten for spedbarnet, uansett hvor i verden barnet bor.

Amming er heldigvis ikke nødvendig for at norske barn skal overleve. Vi har råd til å kjøpe morsmelkerstatning og har gode hygieniske forhold. Det er ikke et valg mellom liv og død.

Morsmelkerstatning er et livsviktig produkt som inneholder alle næringsstoffer et spedbarn trenger for å vokse og utvikle seg. Det kommer på en god andreplass når man skal velge mat til spedbarnet.

Morsmelkerstatning kan likevel aldri likestilles med morsmelk. Det er ingen tvil om at morsmelk har fordeler og egenskaper som morsmelkerstatning aldri kan få.

Visste dere for eksempel at litt av barnets spytt blir sugd inn i brystet under amming? På denne måten skreddersys melka ut fra behovene til barnet, for eksempel når det er sykt. Når morsmelk blandes med babyspytt under amming lages hydrogenperoksid, som hindrer oppvekst av skadelige bakterier.

Morsmelk inneholder alle næringsstoffer (bortsett fra D-vitamin) som barnet trenger for å vokse og utvikle seg de første seks månedene. Morsmelk inneholder i tillegg antistoffer, enzymer, hormoner og stamceller som påvirker barnet på ulike måter, og som det ikke er mulig å etterligne i morsmelkerstatning. Amming gir dessuten redusert risiko for brystkreft, eggstokkreft, diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer hos mor.

Ammingens plass i diskusjonen
Det er mange grunner til at amming er en viktig del av permisjonsdebatten, både for kvinner som ønsker å være hjemme lenger, og for kvinner som ønsker å kombinere jobb og amming.

Det handler om mødre som ønsker å følge myndighetenes råd om amming og som ikke klarer å få det til å gå opp sammen med kravet om å gå tilbake i jobb. Det handler om manglende anerkjennelse av mors rettigheter til nødvendig ammefri, og manglende tilrettelegging for ammende mødre på arbeidsplassene. Ikke minst handler det om å anerkjenne ammende kvinners enestående innsats for folkehelsen i Norge.

Amming skal behandles med samme krav til solid kildearbeid som resten av aspektene i diskusjonen omkring fordeling av foreldrepermisjon. For å gjøre gode valg trenger vi troverdig informasjon fra et bredt spekter av kilder.

Ammehjelpen ønsker å minimere antall mødre som avslutter ammingen tidligere enn de selv ønsker fordi de har fått dårlig ammehjelp, dårlige råd – eller fordi de tror på dårlig funderte påstander i et debattinnlegg i en av våre største aviser.

Related posts

høring stortinget

Ammehjelpen på stortinget!

Ammehjelpen er som dere kanskje vet en frivillig, partipolitisk uavhengig, humanitær organisasjon som ble stiftet i 1968. Vi fyller altså 50 år i år 2018. Hipp hurra!!! Ammehjelpen består per i dag av rundt 160 aktive ammehjelpere som veileder andre mødre på fritiden sin. I 2017 besvarte vi nesten...

Les mer

Legg inn en kommentar